Her en dag

Her en dagen fant jeg ett kort som mamma skreiv til meg en måned før hun ble begravd.

Da var hun inne på sykehuset, jeg sleit litt med litt på skolen da. Snakket med henne i telefonen og fikk trøst, hun sa så mye fine ord. Hun fikk meg blid igjen. Men tenkte på meg og samvittigheten hennes for meg... Den var der.. Snille gode mamma mi.. desverre tenkte hun først på alle andre før seg selv...

Alle skal vite at jeg savner henne. Tenker på henne hele tiden. Hun skulle vært her enda, så kunne vi fått opplevd så mye mer. Ledd så mye mer og snakket så mye mer om så mange ting. Vi snakket så mye sammen, kunne sitte på kjøkkenet hele kvelder og bare bable. Om alt og ingenting. Jeg kunne fortelle henne alt. Aldri dømte hun, hun støttet meg uansett. Husker til og med det som var verst og si til henne noen gang ble lett å si, for hun gav meg råd i stedetfor å kjefte.

Alle de gangene jeg har tenkt de siste seks årene at dette må jeg fortelle mamma...Men det er for sent...

Du vet faktisk ikke hva du har før du mister det